En oversikt over relevante lover og lovparagrafer for elkraft, samt korte kommentarer. Disse er ment for å kunne styrke argumentasjon mot overgrep fra myndighetene, nettselskaper og kraftselskaper. Lover som berører sluttkunde-markedet er ikke tatt med her, fordi dette bør tas opp separat og berører ikke samfunnsansvaret, fellesskapets interesser og Norsk kontroll over våre naturressurser i samme grad.
Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonalt retts-samarbeid kan Stortinget med et kvalifisert flertall samtykke i at et internasjonalt organ som Norge er tilsluttet eller blir tilsluttet, på et saklig begrenset område skal kunne utøve myndighet som etter denne grunnlov ellers tilligger statens myndigheter (...)
Søknad om samtykke krever at minst tre fjerdedeler av Stortingets medlemmer er til stede, og vedtaket må fattes med et flertall på minst tre fjerdedeler.
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Grunnloven slår fast at Norge skal være et uavhengig rike, og at all makt ligger hos folket gjennom Stortinget. Med innføringen av EØS-avtalen har dette endret seg radikalt. EØS overstyrer i dag norsk kontroll og råderett over våre egne ressurser i altfor stor grad. Gjennom energi-pakkene og overføringen av myndighet til organer utenfor nasjonal kontroll, er det reelle folkestyret satt på sidelinjen. Norske politikere har gitt fra seg styringen, og resultatet ser vi på strømregningen og nettleien til bedriftene våre.
Da Stortinget vedtok at Norge skulle slutte seg til EUs tredje energimarkeds-pakke (ACER) den 22. mars 2018, valgte flertallet av politikerne å gå utenom regelen om tre fjerdedels flertall i Grunnloven § 115. Disse forholdene har vært juridisk prøvd av Nei til EU i Høyesterett, som dessverre tapte.
I kommune etter kommune splittes lokalbefolkningen på grunn av vindkraftutbygging. Verdifull natur, nærmiljøer og viktige rekreasjonsområder ødelegges permanent. At store natur-inngrep forsvares med kortsiktige økonomiske fordeler og marginalt mer kraft, er et direkte brudd på lovens krav om en "allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten". Naturressursene forvaltes ikke for fremtiden, de ofres for øyeblikkets profitt. Overskuddet ved vindkraft synker gradvis over tid, helt til anlegget må skrotes etter bare 20 år.
Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
Den som har områdekonsesjon, har plikt til å levere elektrisk energi til de abonnenter innen området som ønsker det, på de vilkår som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Reguleringsmyndigheten skal gjennom økonomisk og teknisk regulering bidra til at nettvirksomheten drives samfunnsmessig rasjonelt og med en tilfredsstillende leveringskvalitet, og sikre at overførings-inntektene til foretakene er rettmessige.
Summen av overordnet avtaleverk EØS / Acer, pålegg om felles Europeisk strømmarked, sammen med overdrevet eksport i utenlands-kabler, gjør at formålsparagrafen brytes hele tiden. Strømprisene er i lange perioder milevis over produksjonskostnadene (90% vannkraft). Leveringsplikten bare understreker at nettselskapene er monopolister. Politikerne har flyttet reguleringsmyndighetene til å kontrolleres av EU. Jeg er usikker på lovligheten av dette. Begrepet samfunnsmessig rasjonelt skal egentlig gjelde hele samfunnet som helhet, men gjelder i praksis det offentlige og offentlig kontrollerte selskaper.
Ingen kan røre vannstanden i et vassdrag uten tillatelse fra staten. For å få konsesjon krever paragrafen at fordelene ved reguleringen må være større enn skadene og ulempene for allmenne og private interesser.
Mens energiloven styrer markedet og handelen, er denne loven statens verktøy for å kontrollere selve vannet, oppdemmingen og tømmingen av magasinene. Problemet er at den fysiske minimumsgrensen for magasinene tar lite hensyn til når på året vannstanden nærmer seg denne grensen. Dette var veldig synlig i både 2022 og 2026.
I vassdrag der det blir satt i verk tiltak, skal det til enhver tid gå en minstevannføring fastsatt av myndighetene, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Minstevannføringen skal sikre det biologiske mangfoldet og allmenne interesser i vassdraget.
Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige populasjoner i sine naturlige utbredelsesområder.
Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det mangfold av arter og de økologiske prosessene som kjennetegner naturtypen.
Dette er lovene som skal hindre at kraftselskapene tømmer elvene fullstendig, og som i teorien skal stanse utbygginger som raserer urørt natur. Vannressursloven krever eksplisitt at det alltid skal slippes ut en minstevannføring (§ 10) så ikke elva tørker ut og alt liv dør. Naturmangfoldloven setter klare mål for at både arter (§ 4) og naturtyper (§ 5) skal ivaretas. Disse lovene er de mest relevante verktøyene vi har for å de voldsomme naturødeleggelsene vi ser ved store vann- og vindkraftutbygginger.
Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. Det må heller ikke kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser.
En avtale kan endres eller settes helt eller delvis til side for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende.
Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling er forbudt.
Pristiltaksloven er vår viktigste nødbrems mot uhemmet pris-galopp, og sammen med avtaleloven gir den oss et tungt forbrukervern som er krystallklart: Urimelige priser og vilkår er forbudt. Sammen med konkurranselovens § 11 gir det et signal om at monopolister ikke skal få lov til hva som helst av prisøkninger. Det refereres også til EØS avtalens artikkel 54 hos konkurransetilsynet.
Når vi tvinges inn i avtaler på grunn av nettselskapenes monopol og leveringsplikt, står vi fullstendig uten forbrukermakt. At Elvia setter opp nettleia for privatpersoner og virksomheter med hele 30 % fra sommeren 2026, samtidig som selve strømprisen i lange perioder ligger mangedoblet over det varen faktisk koster å produsere, er et skoleeksempel på priser som er urimelige og i direkte strid med allmenne interesser. Det kan argumenteres sterkt for at begge disse lovene brytes i dagens situasjon.
Problemet er at myndighetene nekter å trykke på bremsen. De definerer de spinnville økningene som lovlige "markedspriser" og godkjente tariffer. Forbruker-lovene og samfunnsvernet blir i praksis fullstendig tilsidesatt for å beskytte energilovens markedsmekanisme og unngå konflikt med EØS.
Gjennomgangen av disse lovene viser med all tydelighet at det norske samfunnet i utgangspunktet har et sterkt, rettslig vern. Lovverket krever at naturressursene skal forvaltes til fellesskapets beste, at elver og natur skal beskyttes mot uforsvarlig rovdrift, og at innbyggerne skal skjermes mot urimelige priser og vilkår fra monopolister.
Problemet er ikke at vi mangler de juridiske verktøyene for å stoppe overgrepene. Problemet er at det norske samfunnsvernet i praksis er satt ut av spill. Gjennom EØS-avtalen og tilknytningen til ACER har norske myndigheter underlagt seg et felles europeisk energimarked der markedspris og fri flyt trumfer nasjonale hensyn. Når vi i tillegg har installert utenlands-kabler som øker den frie flyten, sammen med nylig innført flyt-basert markedskopling, så blir det virkelig ille.
Når nettselskapene og kraftbransjen tillates å rasere natur og flå innbyggerne med spinnville priser og nettleie-hopp, skyldes det at energilovens markedsmekanismer har fått forrang for å harmonisere med EUs regelverk. Denne gjennomgangen viser at argumentene mot dagens krafthandel har et solid fundament i norsk lov – men det nasjonale rettsvernet har blitt ofret på EUs alter, og de lovfestede nødbremsene våre nektes brukt av frykt for å utfordre EØS.
Disse lovene bør vurderes på nytt opp mot EUs regelverk.
I tillegg er konsekvensene av å følge EUs regelverk slavisk at myndighetene mister virkemidler for å få kontroll over inflasjonen. Elkraft praksisen i Norge sammen med generell "grønne" avgifter har skapt dette problemet. Overopphetet marked unnskyldningen til Norges Bank for å øke renten holder ikke; fordi det er politiker-skapt inflasjon. Strømmarkedet er en illusjon for sluttkunder, nettselskapene har monopol.
03.06.2026 16:56:48