Norge er et energiproduserende land.
Det kan diskuteres hva som er fornybar energiproduksjon og hva som ikke er det.
I tillegg er hele verden etter den industrielle revolusjon, helt avhengig av store mengder energi. Men hvordan skaffe denne energien, uten å forbruke ikke resirkulerbare ressurser og slippe ut avfallstoffer (C02, NOx, ..). Et høyt energiforbruk er plutselig blitt et stort problem. Da er rett og slett ikke svaret enda mer energiproduksjon og enda mer energiforbruk. Dette er den største hovedfeilen som blir gjort globalt som en konsekvens av det grønne skiftet. Vi må forbruke mindre energi, ikke mer, fornybar energiproduksjon eller ikke.
I de fleste land prøver man nå desperat å erstatte fossil energiprodukson med fornybar. Solcelleparker og vindturbinindustrianlegg er dessverre i stor skala blitt synomymt med fornybar energiproduksjon. Et enormt ressursforbruk skal til for å produsere disse anleggene, inkludert dårlige prosesser for resirkulering, og massiv ødeleggelse av natur.
En ting jeg har litt sans for er superlokal forankring. Dette betyr produksjon av energi først og fremst med solcellepaneler på egen eiendom eller eventuelt vind. Dette siste er i praksis vanskeligere å gjennomføre og kun forsøkt på DNT hytte i fjellheimen. Noe som må noteres at den vindturbinen er mye mye mindre enn de digre beistene som kommer opp overalt i vindturbinindustrianleggene. Og kall det for all del vindturbinindustrianlegg og ikke vindmølleparker som hører snillere ut. Men med en gang man kopler seg til det nasjonale strømnettet oppstår problemene og byrårkratiet og skattlegging. Hvis vi ser på slik lokal produksjon i utviklingsland er det et poeng at der er jo klimaet helt annerledes og byråkrati og korrupsjon mye verre. Så det å ha lokal strømproduksjon for en landsby uten å kople seg til en nettleverandør vil være en stor fordel og en stor forenkling. Som energilager brukes gamle bilbatterier. For Norge sin del håper jeg på en forenkling av hele prosessen som gjør det enklere med solceller på bygninger og salg av strømoverskudd til netteieren. Men selv dette kan krever investeringer i det lokale strømnettet som vi dra opp nettleia. Så jeg er ikke imot all elproduksjon med sol- eller vindkraft. Men det må begrenses, spesielt disse digra anleggene i uberørt natur.
Vi har en kraftbransje og fornybar bransje som bevisst eller ubevisst vil presse energiprisene opp, for å tjene mest mulig penger. Så lenge dette passer inn i det grønne skiftet og politikere tror på det så blir det slik. Alle husholdninger og små bedrifter burde reise seg opp og protestere på dagens energipolitikk, som i praksis er en gigantisk pengeoverføring fra de små til de store og naturødeleggende i tillegg. Stem ikke Høyre eller Arbeiderpartiet.
Sett fra norske forhold så er billig og stabil elektrisk strømforsynlig en forutsetning for hele det norske samfunnet, de siste hundre år, nå og i framtiden. Og hva skjer nå: Massiv bygging av industrianlegg for såkalt fornybar energi, som ikke engang er regulerbar. Resultatet er at kun 1/3 av potensialet i denne energiproduksjonen kan utnyttes. Det krever også store nettinvesteringer for å få denne energiproduksjonen til å virke sammen med vår eksisterende billige vannkraft.
Da må energiprisene gå kraftig opp. Enda verre er det at vi via et dysfunksjonent kvasimarked for strøm Nordpool og nye høykapasitets eksportkabler har gjort oss avhengige av Europeiske kraftpriser som også har gått opp minst like mye. Siden Tyskland på forhånd har gjort den samme tabben som vi er i ferd med å gjøre: Massiv utbygging av vind og solkraft. Så må det gå galt. For Tyskland så er nedleggelse av kjernekraft også en del av regnestykket. Og dette strømmarkedet og det finansielle strømmarkedet oppå dette har beredd grunnen for strømspekulanter. Strøm er blitt et mer og mer velegnet spekulasjonsobjekt, siden prisene varierer mer og mer. Jeg referer til en episode i NRK serien Exit. Dessverre mer realistisk enn jeg liker.
Resultatet er høy inflasjon, direkte og inndirekte på grunn av høye energipriser. Det er stort potensiale for kraftmangel og strømutkoplinger. For kraftkrevende industri kan ikke leve på bare ustabil fornybar kraft som sol og vind. Dette var sist i fokus på NRK på grunn av start på utbygging av Googles datasenter i nærheten av Porsgrunn, som trenger 5 prosent av hele Norges strømforbruk i verste fall. Det er enormt. Og dette er ikke noe å rope hurra for, selv for meg i databransjen. I det samme strømområdet har vi altså utenlandskabler der strømmen i praksis lekker ut som en sil. Samtidig trenger eksisterende industri i Grenlandsområdet enda mer kraft, også på grunn av elektrifisering av prosessindustri. Og i dette NRK programmet trodde de fleste deltagerne at dette går.
Det kommer ordna sig, det gör det alltid
Jo, det löser sig, så brukar allt bli
det kommer fixa sig till slut
(Timbuktu)
Nei det gjør ikke det. Dette går bare ikke. Det er en varslet katastrofe. Og den eneste måte det kan løse seg på i dette området er med kjernekraftverk. Men det vil ikke norske ledende politikere ha. De stikker hodet i sanden som strutsen.
Derfor fokuserer jeg på dette temaet, og ikke en hel masse annet mindre viktige politiske saker. Dessverre har emnet i mange tidligere Stortingsvalg druknet i andre saker. Det går ikke lenger, med strøm(pris) krisa som fortsatt ikke er løst og full fokus på klimakrisa fra ledende politiske partier.
Jeg prøver å få folk til å bli bevisst på dette, slik at de selv kan velge om det er verdt å støtte partier som i praksis de siste 10 årene har ødelagt strømmarkedet og sørget for kjempedyr strøm i kjempekalde Norge.
Det som er realiteten er at vi trenger energiproduksjon fra mange ulike kilder for å få nok energi i framtiden i Norge, men gigantiske industrianlegg for uregulerbar fornybar kraft som vind- og sol bør unngås. Energikommisjonen mantra, mer av alt, raskere blir helt feil. Dette betyr ukritisk utbygging av alt mulig med en gang, samtidig som ulike energisparetiltak blir underkommunisert. Visjonen innebærer ingen prioritering av hva som er smart eller ikke, og vektlegger ikke den store skaden som ødelagt natur vil gjøre. Naturkrisen er i praksis like alvorlig som klimakrisen. Skulle jeg ha styrt et IT prosjekt etter denne visjonen, ville det garantert ha gått fullstendig galt.
Se også
Elkraft i Norge
Strøm manifest
Strøm(pris)krisen
To år med elgalskap