Punktene er hentet fra Fornybar Norge: Myter i vindkraftdebatten.
Ikke noe har provosert meg så mye som disse påstandene om myter. Noen av dem er direkte usannne og kan lett tilbakevises på faglig grunnlag. Andre er mer usikre og ikke like svart hvitt. Men å kalle det myte blir likevel feil.
Referer også til regjeringen.no: Spørsmål og svar om vindkraft på land.
Områder der regjeringen bommer:
Dette er noe bedre enn Fornybar Norge sin informasjon, men heller ikke her er alt faktabasert og viktige fakta til disfavør av vindkraft er utelatt. Det som skremmer meg mest her er at begrepet uregulerbar kraft overhode ikke er brukt om vindkraft, og at faglige beviste konsekvenser at dette ikke nevnt. Jeg vet ikke om dette skyldes manglende kunnskaper blant regjeringen og rådgivere, eller om det er bevisst villedning. Like ille er det uansett.
Jeg vil ha beslutninger som er basert på riktig faktagrunnlag, også fra Norges regjering
Myte? NEI Sannhet? JA.
I løpet av få år har vindkraften forbrukt like mye areal som hundre år med hyttebygging. Store områder som enten er uberørt av naturinngrep eller med lite naturinngrep fra før, vil bli berørt av vindkraft. Det kommer på toppen av andre inngrep som følge av veiutbygging, hytteutbygging, vannkraft osv.
Det er snart ikke kystnære områder igjen som ikke er berørt av vindkraft, og det er en del områder i innlandet også. Tar man båt rundt Norges kyst kan man snart ikke noen steder unngå å se vindkraftanlegg. Men det er ikke det visuelle som er det største problemet:
Støysoner rundt et vindkraftindustrianlegg med mange store vindturbiner:
1. 65-70 Db Vindturbin, 78 km2.
2. 55 Db (0.5 km), sikkerhet for iskast, sone med tilførselsveier, tilsvarer omtrent planarealet 760 km2.
3. 45 Db (1.5-2 km) såkalt akseptabel støyplage, 1950 km2.
4. 40 Db (3 km) nattestøygrense i nærheten) av boliger, 4100 km2.
Et kjøleskap summer normalt på ca. 40 dB og en bensingressklipper gir lyd i størrelsesorden 85-90 dB. Selvfølgelig påvirker lokal geografi og antall turbiner til en viss grad disse tallene. Lyden fra vindkraftverk har hele tiden varierende lydbilde når turbinen går, det må også tas hensyn til. Skyggekast skapes når solen står lavt på himmelen og slår gjennom rotorene på vindturbinene og skaper pulserende skygger. Det kan være irriterende, men er det helseskadelig? Se NVE om påvirkninger fra vindkraft på land
Områder som er påvirket av vindkraft i Norge er ca 4000 km2. Da har jeg brukt 40 Db grensa. Hvis planarealet brukes i stedet, så ligger vindkraft noe over fritidsbebyggelse, referert til Fornybar Norge. Planareal for vindkraft er referansen som offisielt blir brukt for alle vindkraftverk og såkalt direkte påvirket areal. Det vil ikke i praksis være mulig å bo rett utenfor planområdet.
Lyd, inkludert lavfrekvent lyd kan påvirke en del dyrearter enda mer enn mennesker.
Det blir feil å bruke planarealet som påvirket areal.
Normalårsproduksjon i inngangen til 2023 for vindkraft var ca 16,9 TWh. Dette er 11% av norsk produksjonskaptasitet. Dette er tall fra NVE / Energifakta Norge. Motvind Norge har gjort en beregning, basert på snitt av Trøndeske vindkraftverk (temarapport 1-2019), der berørt areal framkommer for 20TWh. Derfor bruker jeg 20TWh tallene fra temarapporten for å gjøre det enkelt, selv om det er litt høyt for 2024. Jeg har ingen grunn til å tro at tallene i rapporten er villendende. Motvinds rapport finner du her
Areal som fysisk er berørt av vindkraft er IKKE 20km2 som Fornybar Norge påsto. Totalt fastland er 384482 km2 landareal for Norge (inkludert øyer ved kysten og innsjøer), gir i 2024 at ca 1% av Norges landareal er påvirket av vindkraft (nesten størrelsen av gamle Vestfold fylke). Regjeringen.no bruker planarealet i sin "folkeopplysning". Det er heller ikke korrekt.
Se nasjonal ramme for vindkraft. Jeg må innrømme at dette likner på de såkalte akselerasjonsområdene, som er mye omtalt i EU's fornybardirektiv.
Myte? NEI Sannhet? JA.
Riktignok blir de aller mest verdifulle områdene, inkludert vernede områder ikke bygget ut. Størsteparten av vindkraftindustrianlegg er i området med lite naturinngrep fra før. Det blir mindre og mindre igjen av slik natur i Norge. Kystnaturen er verst berørt.
Siden de aller fleste kraftverkene ligger ved kysten og vi regner kystnært areal som 20% av fastlandsareal, så ser det MYE verre ut. Da er 5% av kystnært areal påvirket (regnemåten usikker her). Det er bare å se på et kart inntegnet vindkraftindustriområder fra NVE , så ser vi at det ikke er helt feil. Kartet kan til og med vise planområdene for vindkraft. Se også nye planer for Finnmark, der NVE vurderer 11 kystnære områder som egnede.
En god del av utbyggingene er så nære bebyggelse at viktige terrengområder for rekreasjon og fysisk aktivitet i praksis mister mye av sin verdi.
Mye av det som ødelegges er også forårsaket av anleggsveier, og noe av nye kraftledninger. Bygges anleggveier over mye slipper det ut C02. Faktisk såpass mye i noen tilfeller, at vi kan stille spørsmålstegn ved C02 regnskapet totalt sett for enkelte anlegg (Erfaringer fra Skottland)
Myte? NEI Sannhet? I HVOR STOR GRAD MÅ VERIFISERES, En føre var holdning mangler.
Miljødirektoratet anslår at 40% av planarealet regnes som inngrepsfri natur. Det er også inngrep utenfor planarealet i form av veier, kraftlinjer etc. Se også Motvinds rapport som det er referert til over. Bredden av biologisk mangfold som berørres av vindkraft er stor. Fugler, flaggermus og innsekter drepes av vindturbinene. En god del dyr unngår også disse områdene pga. støy og naturinngrep, blant annet rein og hubro. En god del dyr er mer var for lavfrekvent støy enn det mennesker er. Veianlegg teller også negativt.
Myte? NEI. Sannhet? JA, TIL EN VISS GRAD. Men må forskes mer på dette.
Dette punktet har forårsaket store diskusjoner. Tall som naturvernere kommer med opp mot vindkraftbransjens tall spriker voldsomt. Sannheten ligger sannsynligvis en plass midt i mellom. Men det er påvist store skader og avskallinger på mange vindturbiner. Noen steder har til og med hele rotorbladene falt ned. Det er også en fare for utslipp av Mikroplast når turbinvingene må tas ned og enten graves ned eller destrueres eller resikuleres (det siste i praksis omtrent umulig)
Flere forskningsrapporter viser mellom 250-500 kg mikroplast for en vindturbin gjennom hele sin levetid på 20-25 år. Dette er likevel relativt lite i forhold til 3000 tonn mikroplast årlig fra bildekk. Det er også mye snakk om Bisfenol som er en komponent i plasten som brukes i vindturbiner som er hormonhermende.
Annen relatert forurensning:
De neste 25-30 årene blir 60.000 tonn turbinvinger modne for skraphaugen i Norge ifølge NVE, men resirkulering fungerer ikke per idag. I tillegg kan det bli oljelekkasjer (opp til 2 tonn olje per vindturbin). Mye greier har også blitt funnet som rester fra anleggsvirksomhet. Forurensing (og C02 utslipp) generert under produksjon og transport av vindturbiner er heller ikke medregnet.
Myte? NEI. Sannhet: JA.
Hvordan Fornybar Norge greier å få dette til å bli en myte er helt uforklarlig. For her er det uomtvistelig bevist at:
Oversikt kapasitetsfaktor fra Faktisk.no. Men her driver Faktisk.no med tulleretorikk og språklige tøyeøvelser, på lik linje med Fornybar Norge etter min mening. Men tallene er riktige.
Når det først blåser, blåser det gjerne over store områder. Da er det potensiale for overprodusjon. Da kan vi til og med risikere negativ pris på Nordpool. Og blåser det ikke er det for lite energi. Da blir prisen svært høy. Og det har vi jo sett i praksis. Det er derfor strømstøtte ble innført. Denne ustabiliteten kombinert med høyere vedlikeholdskostnader enn forventet har ført til dårlig lønnsomhet for flere vindkraftverk. Det er nok å neven Odal i Norge og flere vindkraftverk i Nord Sverige.
Vindkraft krever balansekraft som i praksis i Norge er vannkraft. Dess mer vindkraft, dess mer balansekraft kreves. Det er verdt å navne at dette også er svært kostbart fordi det krever investeringer i sentralnettet omtrent 600 milliarder NOK fram til 2030 i følge Statnett, som garantert vil føre til økninger i nettleia framover.
Myte? NEI, Sannhet? DELVIS.
Dette er det punktet som jeg har vanskeligst for å verifisere, for det krever en grundig analyse over tid.
Hvis eiendomsprisene synker i kommunen og folk ikke vil bo der pga. vindkraft alt for nære bebyggelse og verdifulle rekreasjonsområder, så forsterkes denne sannheten. Hvis annen næringsvirksomhet som turisme og reindrift drives vekk fra kommunen, så forsterkes også denne sannheten. Samtidig så gir Vindkraftverk noen lokale arbeidsplasser i driftsperioden og flere i anleggsperioden.
Et vindkraftverk bidrar med inntekter gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift (innført i 2022). En vindturbin på 5 MW vil gi kommunen omtrent 6-700 000 kr/år. Et middels stort anlegg med 20 turbiner bidrar med omtrent 12-14 millioner kroner i året til vertskommunen. For de fleste kommuner er dette lite i forhold til andre inntekter. Mye av inntektene ellers havner utenlands og eller til de største byene i Norge praksis. Se 2024 rapport fra regjeringen.no Ser vi på en del kurver overstiger utbytte fra vannkraft, mange ganger disse inntektene for vindkraft i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift. Topp 30 kommuner for kraftinntekter viser at det i disse er svært lite inntekter fra vindkraft, med unntak at for Sirdal. Størsteparten av inntektene kommer fra eierandeler i vannkraftverk, det vil si konsesjonskraft.
88% av norsk Vannkraft er offentlig eid, mens tilsvarende tall for vindkraft er 22%. Omtrent 2/3 av vindkraften er eid av utenlandske selvskaper. De største norske eierne av vindkraft inkluderer Statkraft og Trønderenergi.
Konklusjon: Vindkraftkommuner får inntekter fra eiendomsskatt og produksjonsavgift. Dette er relativt lite i forhold til potensielle inntekter som eierne av kraftselskapene får. Disse potensielle inntektene går i liten grad tilbake til kommunene. Er det verdt det i forhold til naturødeleggelsen og redusert livskvalitet og eiendomsverdi for en del av kommunens innbyggerne?
Myte? NEI, Sannhet? DELVIS.
Per dags dato så er det ikke kraftunderskudd. Vi eksporterer mer enn vi importerer. De to siste høykapasitets kraftkablene til Tyskland og Skottland har i praksis vist seg i hovedsak å være eksportkabler. Det ble nesten kraftkrise i høsten 2022 i Sør-Norge for¨årsaket av for mye eksport tidligere kombinert med lite nedbør over lang tid. Enhver som kan å regne skjønner at for mye krafteksport over tid kan resultere i kraftmangel i tørrår.
Det er ingen som bestrider at vi må ha kabler mot utlandet, både for å forsikre oss mot tørrår og også for bedre utnyttelse av fossilfrie energiressurser i Europa. Problemet er er at kapasiteten på de nye kablene er for stor i forhold til det reelle behovet, og at vi i realiteten referert til EØS / Acer og kraftavtaler har mistet mye av muligheten til å begrense eksport.
Dette vil dessverre gå mer og mer ut over norsk kraftkrevende industri. Denne industrien er i praksis sikret gode langsiktige kraftavtaler, men også her vil prisnivået måtte øke på grunn av generelt økt prisnivå for elektrisk kraft. Husk også at det bare er en pott å ta av, så ved for mye eksport kan det bli for lite stabil krafttilførsel for kraftkrevende industri. Det er er en reell fare for å skyve de verste virkningene over på forbrukere og SMB bedrifter, i form av enda dyrere priser og mulige strømutkoplinger. Dette forårsaket av de nye høykapasitets utenlandskablene, Nordpool markedet og økt vindkraft og solkraft andel. Se til erfaringer med strømutkoplinger i California.
Myte? NEI (->2030), på kort sikt. JA (->2040). Sannhet? JA (->2030)) NEI (->2040).
10-15 TWh kan skaffes ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, uten vesentlig nye naturinngrep (ref NTNU forskningsmiljø). NVE har et noe lavere anslag. referert til NVE. Vannkraft er regulerbar og har mye høyere kapasitetsfaktor enn vindkraft. Så gjør i alle fall dette først, før vi setter i gang med ineffektive vindkraftprosjekter. Ikke la ugunstige skatteregler stoppe dette.
Referert til NVEs prognoser for kraftforbruk, som skal øke fra 156 TWh i 2023 til 164 TWh i 2030. Denne økningen klarer man alene med vannkraft oppgraderinger. Dette går ikke etter reviderte prognoser fra NVE i 2023, med at antatt kraftforbruk på 191 TWh i 2040. Det er verdt å merke seg at tidligere prognoser fra 2021 var 174 TWh. Spørsmålet er hva denne økningen er begrunnet i, om det er politisk press, press fra fornybarbransjen eller om det er realiteter.
En ting vet jeg, det er at målet (prognosen) bevisst eller ubevisst vil dra opp kraftforbruket og gjøre at det fokuseres ukritisk på mer kraftproduksjon på bekostning av fokus på energisparing og energigjenvinning. Det som taler for revidert prognose er at elektrifisering for å minske utslipp fra fossil energiproduksjon i industrien vil dra opp forbruket av elektrisk kraft. Men energikommisjonens "Mer av alt raskere" er en farlig visjon, fordi den mangler prioriteringsfokus.
Det er verdt å merke seg at forbruket av elektrisk kraft fra husholdninger og vanlige bedrifter utenom kraftintensiv industri og transportsektoren ikke er antatt å øke, fordi befolkningsvekst blir balansert av energispare- og energigjenvinnings-tiltak. Det er også verdt å merke seg at økt nettleie og kraftpriser kan tvinge kraftintensiv industri ut av Norge, ja til og med ut av Europa på grunn av dårlige rammebetingelser forårsaket av politiske prioriteringer for det grønne skiftet. Dette er et paradoks, dess mer ustabil uregulerbar vind og solkraft i nettet, dess høyere kostnader, dess større risiko for nettutkoplinger. Dette betyr i praksis sannsynligvis økt C02 utslipp globalt, pga. mer transport og mer bruk at fossile kraftkilder i disse landene som overtar produksjonen. Sammenlikningsgrunnlaget for kostnader for ulike kraftkilder er ofte basert på LCOE, som er en ganske dårlig indikator for de reelle kostnadene. Dette gjør at vindkraft kommer mye bedre ut ved slike enkle sammenlikninger, fordi resirkuleringskostnader, naturkostnader og økte kostnader for sentralnettet ikke er regnet med.
Andre former for fornybar energi som kan dekke økt kraftbehov er solenergi, bioenergi, termisk energi, bølgekraft og tidevannskraft. Så har vi muligheten for kjernkraft i tillegg.
Ja, det er riktig, vi greier ikke i et lengre perspektiv å dekke kraftbehovet bare med oppgradering av vannkraft. Men vi kan løse utfordringen med å prioritere energibruk opp mot samfunnsnytte og begrense eksport. Vi kan også gjennomføre energispare- og energigjenvinnings-tiltak. Det er ikke gitt at økt energibehov trenger å dekkes av vindkraft.
*Myte: NEI, Sannhet: MÅ VURDERES GRUNDIG. Det er nødvendig globalt for å få ned C02 utslipp.
Å kalle dette en myte som Fornybar Norge gjør er problematisk, fordi dette er ikke fakta basert. Det pågår en diskusjon i Norge nå nettopp om atomkraft og dette er bare med på å kneble debatten. Regjeringen Støre har satt i gang et utvalg for å belyse atomkraft, selv om det burde vært flere fageksperter i dette utvalget.
Minner om den store fordelen med atomkraft, at den er stabil, tar liten plass og til en viss grad er regulerbar. Dette er egenskaper som vindkraft ikke har. Så kan noen argumentere med at vi trenger kraften nå. Det må også etableres sikker lagring i Norge. Vi trenger et sikrere lagringsted for atomavfall uansett uavhenging av ny kjernekraftproduksjon. Vi trenger også i høyeste grad uansett oppegående kompetansemiljøer og forskning og beredskap.
Dette er egentlig et høna og egget problem. Starter man ikke å utrede og planlegge og teste blir det ikke bygd noen kjernekraftverk. Når så politikerne i lang tid, helt inntil nå bare har trenert alt. skjer ingenting. Det er egentlig en tragedie at kompetansen som fantes i Norge nå er mindre, pga. nedlagte forskningsreaktorer.
Satsing på nye sikrere reaktor typer og spesielt muligheten med mindre SMR reaktorer, gjør at jeg har mer tro på at kjernekraft er lurt enn tidligere, også i Norge. Vi kan da plassere en reaktor der behovet er. En svært stor fordel som minsker behov for store nettinvesteringer. Det vil i 10-20 års perspektiv kunne løse mye i N02 og også i Finnmark. Fullstendig avvisning av kjernekraft i Norge er rett og slett ikke veldig fremtidsrettet etter min mening. Noe som er helt sikkert, er at globalt klarer vi IKKE å løse klimakrisa uten kjernekraft. Problemene som har oppstått i Tyskland etter nedleggelser av kjernekraftverk til fordel for fornybar energi viser dette. Svenskene har også snudd og vil satse på kjernekraftverk igjen, etter store problemer med el-forsyningen i Sør Sverige.
Nuclear Regulatory Commission (NRC) i USA har fastsatt at sikkerhetssonen "Emergency Planning Zones EPZ" rundt en SMR kan være betydelig mindre ennn for tradisjonelle kjernekraftverk. En regel er at EPZ i mange tilfeller kan begrenses til selve anleggets områder, dvs. en fotballstadion 0.01 km2. For et tradisjonelt kjernekraftver kan EPZ være 16 kilometer. Denne reduksjonen for SMR skyles innebygde passive sikkerhetssystemer og lavere mengde radioaktivt materiale som kan frigjøre i tilfelle en ulykke.
For vindkraftverk med samme kapasitet, så kreves til 120 km2 (planarealet).
Jeg lurer jo litt på hvordan Norge kunne tillate USA atomdrevne hangarskip i legge til kai utenfor Oslo, hvis det ikke var å regne som svært sikkert.
Myte: NEI, Sannhet: JA.
Ja kjør på:(Det mest ufornuftige øverst)
Dette går ikke samme hva politikerne vil, og det har NVE skjønt også.
IKT sektoren kan bidra til både økt energibruk og mindre energibruk, For meg som jobber i databransjen er det et paradoks. Potensialet for dramantisk økt energibruk om noen år er absolutt til stede, referert til verifiset tendens og prognoser. Riktig prioritering basert på energiforbruk i hele verdikjeder er viktig, og at energiforbruk ses opp mot samfunnsnytte.
En annen sak er at det krever enorme investeringer og utbedringer i sentralnettet. Det er ikke gjort på 1-2-3. Hittil har prioriteringen gått litt vel mye etter først til mølla prinsipp. Bedre hadde vært prioritering etter samfunnsnytte.
Når det gjelder å bremse eksport til utlandet hvis nødvendig så er det bare et lite problem. Her har "framsynte" politikere bundet seg til at de kan vi ikke gjøre referert til EØS / ACER regelverk, inntil at ressurssituasjonen er blitt så anstrengt, at det faktisk kan være for sent å bremse. Da er det vel bare å importere?, eller er det det all den tid også de land vi eksporterer til kan ha kraftunderskudd i perioden. Den kraften kan også blir rådyr. Her er det bare å håpe på det beste og at værgudene redder saken, som det gjorde høsten 2022 for Sør Norge.
Det aller verste eksemplet er i NO2.
Noe bedre er det for Finnmark og Melkøya, men natur og reindrift kan vi bare glemme over store områder. Regjeringen snakker også om at det skal satses på annen ny kraftkrevende industri i Finnmark. Glem det hvis vindkraft er det eneste svaret. Lurer på hvor lang tid det går før det går opp for dem at de har folkelige protester 10 ganger verre en Alta aksjonen.
Jeg skjønner ikke mye av begrunnelsen for de fleste punktene som Fornybar Norge kaller myter om vindkraft.
Mye naturødeleggelse, ustabil kraftproduksjon og vi må prioritere kraftbruk er definitivt IKKE myter.
Det er sannheter. Andre av "mytene" kan vurderes litt mer, men heller ikke på noen av de andre punktene kan jeg se at Fornybar Norge er i nærheten å ha helt rett. Der de har mest rett er at vi innen 2040 ikke greier oss bare med vannkraft. Å ikke vurdere atomkraft i Norge i 2040 perspektiv er rett og slett dumt.
Jeg vil si det så enkelt som at den naturødeleggelsen og ressursforbruk som vindkraft forårsaker, for så lite ekstra energi og stort potensiale for prisøkninger (når nettleia inkluderes), rett og slett ikke er verdt det. Dette er min holdning til storskala vindkraftproduksjon.
Vindkraft er en stor trussel mot naturen og store områder med relativt urørt natur. Det er verdt å merke seg at dette kommer på toppen av andre faktorer som i høyeste grad berører natur som veier, hus- og hyttebygging og vannkraftutbygginger. Totalt er vindkraft en stor kilde til ulike typer miljøforurensing, hvis vi tar med alt fra anlegg, produksjon til problemer med resirkulering.
Vindkraft er lite effektiv, ustabil, ikke regularbar kraft som er avhengig av balansekraft fra andre kraftkilder som vannkraft (og kjernekraft og kull) for å fungere. Det krever også store investeringer i stamnettet, referert blant annet til effektbalansen. Dette gjør at vindkraft er ganske mye dyrere enn enkle LCOE beregninger tilsier.
Vindkraft til havs bør brukes først og fremst for å få ned utslipp fra oljeplattformer. Da bør kostnader belastes produsjonsselskapene. Denne krafta er rett og slett for dyr til å sendes til fastlandet. Bølgekraft som er for lite vurdert kan også brukes til det samme og har sammenliknbar kapasitetsfaktor. Når vi vet at alle Nordsjøland satser på havvind, så vil resultatet bli ekstreme jojopriser på denne krafta som vil gjøre den ulønnsom. Noe bedre kan satsing lenger nord være, men der må det tas hensyn til fiskefelter osv. Ledende norske politiske partier forstår dessverre ikke dette. Husholdninger og industri på fastlandet får regningen.