Det norske skattesystemet trenger en opprydning. Jeg er ikke imot skatt, tvert imot mener jeg at staten må ha inntekter for å levere tjenester og sikre fellesskapet. Men skattene må være rettferdige, forståelige og logiske. Slik er det ikke alltid i dag.
Formuesskatten rammer norske eiere og bedrifter hardere enn utenlandske, og svekker det norske eierskapet. Den beskatter verdier som ofte ikke gir inntekter, som for eksempel maskiner, bygninger eller aksjer i bedrifter som allerede betaler selskapsskatt. Det er en dobbeltbeskatning av arbeidende kapital. Fritaksgrensen er så lav at den rammer mistepensjonister i det store byene som sitter på eiendom. Hvis ikke formueskatten fjernes helt, så bør fritaksgrensen økes kraftig.
Oppstartsselskaper blir beskattet for fiktive verdier av en aksjebeholdning eller immatrielle verdier. Det er såkalt formue som ikke kan tas ut i penger der og da.
Et problem er at utenlands eide og store globale selskaper spesielt har lettere for å slippe unna beskatning. Dette fører i lengden til en utarming av Norsk næringsliv. Skattereglene her må ses på og blir faktisk sett på også.
De fleste andre land har ikke formuesskatt. Det er ikke tilfeldig.
Et alternativ til formuesskatt er å øke selskapsskatten noe, f.eks. fra 22 % til 24 %. Det er fortsatt konkurransedyktig internasjonalt. Det vil gi staten inntekter, men på en mer rettferdig måte, der skatt tas ut av reell overskudd og ikke bundet kapital.
Dette er kanskje den mest fornuftige skatteformen, fordi det beskattes av penger man tjener der og da. Denne skatten er ikke for høy i Norge. Men vi kan heller ikke her beskatte inntekt helt forskjellig fra det som gjøres i andre Europeiske land. Jeg kan godt betale mer her, men da må andre skatter og avgifter NED!
Det er rimelig at staten får inntekter fra utnyttelse av felles naturressurser, som vannkraft, oppdrett og petroleum. Men systemene må være balanserte og forutsigbare.
I dag rammer grunnrenteskatten på vannkraft unødvendig hardt, særlig sammenliknet med hvordan andre energikilder skattlegges. Det er spesielt uheldig at regulerbar kraft, som er verdifull for forsyningssikkerhet og fleksibilitet, beskattes høyere enn uregulerbar kraft (som vind og sol). Det skaper skjevheter og svekker investeringene i den mest robuste kraften vi har.
Skatt må ikke straffe de løsningene vi faktisk trenger.
Dette er et vanskelig punkt, fordi denne beskatningen har vært relativt lav i Norge. Hovedprinsippet er at alle skal ha råd til egen bolig, noe som er mindre vanlig i mange andre land. Forsøk på økt beskatning, har som regel fått store negative konsekvenser. Dette gjelder f.eks. skatteregler for de som leier ut, som i praksis har økt leieprisene i et allerede anstrengt marked. Det er et spørsmål om lave likningsverdier på hytter i historisk perspektiv har vært særlig smart. Halve fjellet er jo nedbygd og mye kapital er bundet der for å unngå annen skatt. Men det verste er å gjøre store endringer på en gang, det får som regel svært uheldige konsekvenser. Teorien om at økt skatt på bolig gir lavere boligpriser, ser ikke ut til å stemme i pressområder. Dokumentavgiften bør endres til å bare omfatte reelle kostnader ved eiendomssalg.
Det bør absolutt brukes ut over minstefradraget. Noe jeg har observert som pendler er at reisefradraget fortsatt er for lite. Det tar ikke hensyn til faktiske kostnader som i mange tilfeller langt overstiger grunnlaget for fradrag. Dette gjelder for pendling med både tog og bil. Jeg pendler fra Moelv til Oslo. I fjor fikk jeg igjen ca 2000 kroner eller noe sånt for en reisekostnad i året på 40000.
Fradrag for kost og losji er fjernet etter å ha pendlet til Oslo i mer enn 2 år (av Høyre, og Ap har ikke rettet det opp). Folk som flytter rundt på byggeplasser får da i praksis fradrag, men pendling i IT bransjen fungerer ikke slik. Hvis jeg hadde hatt eget firma eller ansatt i et firma som betale for reise mot mindre lønn, så hadde jeg i praksis fått fradraget.
Stortingsrepresentanter får gratis Stortingsleilighet, mens jeg må betale på det private markedet, enten en hybel eller hotell. Etter 2 år så burde disse folka betale full markedspris på disse leilighetene, som er mer enn 30000 kr/måned... Jeg har ikke råd til dette på min lønn selvsagt og må nøye meg med noe mindre. I tillegg har det vært mye skattejuks med disse gratis leilighetene. De skulle skamme seg.
Dette er urettferdig og bryter med det viktige likhetsprinsippet i Norsk beskatning.
Avgiftsnivået er generelt svært høyt i Norge. I de siste 4 årene med Ap i regjering har folk flest fått stadig dårligere råd, noe som er en konsekvens av internasjonale konjunkturer, men også villet såkalt "grønn" politikk. Det politikere da skal være klar over er at de fleste avgifter angis prosentvis. Økte strøminntekter til offentlige selskaper gir økte elavgifter inbefalt. Da hadde det vært rimelig om avgiftsprosenten hadde vært redusert. Tollsatser for å beskytte Norsk landbruk kan diskuteres og er like høye som de nye tollsatsene Mr Donald Trump truer med. Dette gir dyrere livsnødendig mat til norske forbrukere. Men Norsk landbruk i et hardt klima bør beskyttes. Å redusere momssatsen på livsnødvenge varer hadde vært en ide.
Dette har vært mye brukt som virkemiddel i Norge. Redusert avgifter på elbiler er kanskje det beste eksemplet. Det som kan sier om dette er at dette er et positivt tiltak, mens mange andre er negative tiltak med skatte- og avgiftsøkninger. Er skatter og avgifter klart urimelige, vil mange lete etter smutthull (eller flytte fra Norge). Det blir dårlig moral og politikerforakt. Hvis virkemidlene ovenfor næringslivet og privatpersoner bare består av skatte- og avgiftsøkninger, så blir det for meg helt feil. Som elbil-historien viser, så må det være en balanse mellom tiltak som gir reduksjon i utgifter på ett område og økning i utgifter på et annet.
Skatteutvalget leverte sin siste omfattende vurdering av skattesystemet i 2022 (NOU 2022). Jeg er slett ikke enig i alt der, les gjerne selv.
Skatteutvalget foreslo flere endringer for å gjøre skattesystemet enklere og mer rettferdig, med vekt på økt likebehandling og bedre insentiver for næringsvirksomhet. De foreslo blant annet en viss reduksjon i formuesskatten ved å øke bunnfradraget, men terskelen er fortsatt lav og skatten rammer unødvendig hardt. Forslag om økt boligbeskatning bør vurderes nøye, da slike endringer kan få negative konsekvenser i pressområder.
Tilslutt: Dette er mine private vurderinger.