Til dette er det å notere at regjeringen ignorerer det meste som kommer inn fra alle, inkludert fra fageksperter som åpenbart kan mye mer enn meg. Det er bare vindkraftlobbyen som blir hørt. Og så lenge Høyre også støtter store deler av energipolitikken, skjer det ingenting. Spørsmålet er om Ap sentralt har misforstått, de skal ikke være et parti for EU men for folket.
I januar i fjor skrev jeg et notat «Konsekvenser av vedvarende høye strømpriser og et strømmarked som ikke fungerer» som jeg blant annet sendte til denne samme adressen (Notatet er vedlagt). Legg merke til at dette var før krigen i Ukraina startet.
Problemene i strømmarkedet skyldes i hovedsak ikke krigen i Ukraina og manglende russisk gass, men konsekvenser av energipolitikk satt ut i livet over mange år i Norge og EU. Krigen i Ukraina har bare forsterket og framskyndet disse problemene. Når regjeringen Støre hevder at krigen er hovedårsaken til krisen og at vi bare må holde ut. Så er dette dessverre feil.
Energiloven i Norge ble innført i 1991 med en markedsbasert tankegang for distribusjon og salg av elektrisk kraft. Et tiår senere ble et felles marked for elektrisk strøm i Europa via Nordpool etablert, og Norge er blitt tettere og tettere integrert i dette markedet med nye kraftkabler. At dette også importerte Europeiske kraftpriser til Norge, ble det advart mot av flere; men advarslene ble fullstendig ignorert av ledende politiske partier. Denne gigantiske tabben ser vi konsekvensene av i dag. Norges industri er blitt bygget opp i 100 år på grunn av billig naturgitt tilgang til elektrisk energi fra vannkraftverk. Det er ikke så mye annet som er (var) billig i Norge, og som kan gi oss en konkurransefordel. Olje og gass er selvsagt unntaket, men det må fases ut etterhvert uansett.
Stabil og forurensende fossil energiproduksjon i EU har blitt forsøkt erstattet i hovedsak av ustabil fossil-fri vindkraft og solkraft, samtidig som kjernekraftverk har vært lagt ned i flere land. Dette skjedde lenge før Ukraina krisen. Samtidig er Europa blitt mer avhengig av gass (som fortsatt slipper ut C02) som alle kjenner til for strømproduksjon og oppvarming. Så struper Putin gasseksporten...
Det som skjer når det blir bygget ut mye ikke regulerbar kraft, er at det fungerer helt fint under gunstige værforhold, ikke ellers. Det kan til og med bli for mye, slik at kraftproduksjon mange steder må bremses. Når det er som kaldest i Europa er det ikke mye vind (eller sol) over store områder. Da fyker strømprisen i været. Og det er faktisk ganske ofte at det er lite vind, spesielt når det er kaldt. Mye vind- og sol- kraft øker den maksimale kapasiteten i strømnettet, men hjelper egentlig ikke når vi trenger det som mest. Derfor ser vi disse vanvittige ustabile elkraftprisene over hele Europa.
I Norge er vi så kjempeheldige at vi har store mengder med regulerbar vannkraft som er lagret i vannmagasiner. Dette stabiliserer strømnettet, og har gitt oss relativt billig strøm i mange tiår. I andre Europeiske land er det kjernekraft og fossil kraft fra kull etc. som virker stabiliserende, men som forurenser mer. Jeg går ikke inn i en debatt om kjernekraft i dette notatet, men mener vel egentlig at det ikke er nødvendig i Norge. NY KONKLUSJON: SANNSYNLIGIVIS NØDVENDIG.
Når det så kommer stadig mer uregulerbar kraft inn i det norske kraftsystemet, så fører dette dessverre til mye større variasjon i strømprisene og i snitt høyere strømpriser. Og det er dette som regjeringen vil bygge ut langt mer av i de nærmeste årene. Enda flere kraftanlegg som ikke virker når det er størst behov for det? Ikke spesielt smart spør du meg. Og dette er regjeringens løsning på strømkrisen...
Verdens land har nettopp blitt enige om en natur-avtale, som skal hjelpe oss å løse naturkrisen og gi oss mer natur i stedet for mindre, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Da må vi ikke bygge ned norsk natur med vind- og solkraft-anlegg. Naturkrisen i verden er like alvorlig som klimakrisen, også fordi urørt natur binder mest mulig C02. Det å tro at vi kan hjelpe EU med fossil-fri kraft i noen særlig grad via strømkablene med en slik utbygging, er helt feil. Det er uansett bare en liten del av Europas energibehov som vi kan dekke på denne måten (ca 1%).
Det er mye smartere med en begrenset utbygging av vind- og solkraft i Norge, samtidig som vi oppgraderer vannkraftanlegg og det norske kraftnettet. Vi må se strøm- produksjon og distribusjon i sammenheng slik at vi kan utnytte vannreservoarene våre med pumpekraft fra vindkraftproduksjon. Bygg ut vindkraft og solkraft smart, slik at det får minst mulig ulemper for naturen og at dette virker sammen med regulerbar kraftproduksjon. Bygg gjerne ut ved industrianlegg og infrastruktur det naturen likevel er ødelagt. Rask fri-slipp av konsesjoner for vind- og solkraft- anlegg vil være en katastrofe for naturen og ikke hjelpe kraftforsyningen i særlig grad. Jeg vil understreke hvor viktig anvendt forskning er innenfor energiproduksjon og distribusjon, og det må bevilges mer midler til formålet.
Det som kraftbransjen kommer opp med av prognoser for strømforbruk, er egentlig ikke prognoser, men en forventet ønsket utvikling (i feil retning) som er gunstig for dem selv og storforbrukere av kraft. Jeg kaller det «bukken og havresekken» prognoser relatert til krav fra energibransjen og kraftkrevende industri som skal grønnvaskes. Det blir et selvoppfyllende profeti hvis vi ikke er forsiktige og prioriterer riktig. Så styrer regjeringen etter dette, og natur blir ødelagt unødvendig med uregulerbar kraftproduksjon som ikke virker.
Når det gjelder privat forbruk så vil dette trolig holde seg omtrent stabilt på dagens nivå. Begrunnelsen for dette er energisparetiltak, mindre behov for reiser (hjemmekontor og tjenester i nærheten av der folk bor), mindre materielt forbruk og noe effekt (dessverre) av varmere klima. Det som motvirker dette er forventet befolkningsvekst og innvandring.
For vanlige virksomheter som ikke er kraftintensive, så vil trolig energibehovet holde seg stabilt eller til og med minke noe, av samme årsaker som beskrevet for privat forbruk. Her kan man også i enda større grad benytte andre kilder enn elektrisitet til oppvarming (jordvarme, fjernvarme etc).
Så står vi igjen med kraftkrevende industri og næringsliv, der det vil være snakk om en prioritering innenfor fornuftige rammer og ikke oppblåste prognoser fra energibransjen.
Det er noen områder som peker seg spesielt ut, der vi med god grunn bør være forsiktige med økt energibruk:
Tiltak for isolert å oppfylle norske klimakvoter, kan lett bli til et negativt C02 regnskap globalt.
Det er gunstig for totalt C02 utslipp på kloden at det er vi som produserer varer som krever mye energi (olje- og gass eller elkraft), hvis alternativet er f.eks. at Kina gjør det samme basert på kull. Det er smart at vi ikke fungerer som en ren råvare eksportør, men bruker elkraft i Norge til å produsere høyteknologiske varer og tjenester. Det er vi faktisk veldig gode på i Norge.
Her bommer dessverre regjeringen totalt med dagens energipolitikk. Bedrift etter bedrift får gradvis problemer med de høye energiprisene (forsøket med fastprisavtaler på strøm til tross), og må enten utsette, legge ned eller flytte produksjon til utlandet. Og utbygging av dyr ustabil uregulerbar elkraft vil ikke gjøre dette noe bedre over tid.
Hvis dagens prismekanismer i kraftmarkedet får lov til å fortsette lenge, kan vi bare glemme kraftkrevende industri i Norge. Det vil gradvis forsvinne. Da blir også prognosene med økt kraftforbruk fullstendig feil.
Tilslutt vil jeg diskutere kraftkrisen. Det er i hovedsak en priskrise og IKKE mangel på fornybar energi i Norge. Problemene med kraftprisene vil vedvare lenge og like lenge som kraftprisen er høy i de deler av Europa som vi er knyttet sammen med, sannsynligvis i flere tiår. Årsakene er beskrevet først i dette notatet og vel kjent. Det er en utopi at vi i Norge kan produsere så mye elektrisk energi at det vil påvirke prisene i Europa i positiv retning.
På sensommeren i Sør Norge var det en strømressurskrise som var forårsaket av lite nedbør og for høy strømeksport over tid. Da ble heldigvis eksporten begrenset noe av oppfordringer fra energiminister Terje Aasland. Så kom nedbøren og vinden og vannmagasiner ble fylt opp og strømprisene ble lavere over store deler av Europa inkludert Norge. Nå er situasjonen en helt annen med lite vind og mye kulde i Europa og dermed høye strømpriser i hele Europa inkludert Norge. Fyllingsgraden av norske vannmagasiner er fortsatt så høy at ressursproblemene som man fryktet til vinteren og tidlig neste vår trolig ikke kommer. Men vi ser på nytt tendenser til for høy strømeksport via de 2 nye utenlandskablene som kan tappe vannmagasinene i overkant mye. Slik som det ble gjort på samme tid i fjor.
Strømprisene er nå nesten like høye som de ville ha vært med tommere vannmagasiner. Det beviser at det er en enkelt faktor som er viktigere enn alt annet når det gjelder strømprisen:
Det er hva vi kan selge kraften for på Nordpool børsen. Dessverre er dette påvirket av Europeiske energipriser og gassprisen spesielt.
Dagens strømstøtteordning fra regjeringen er et forsøk på å kurere symptomene på et strøm-marked ute av kontroll. Den har reddet mange, men ordningen er skeiv og omfatter ikke alle som burde hatt mer normale strømpriser. Fastprisordningen som regjeringen kom opp med for bedrifter etter skatteendringer fungerer åpenbart ikke godt nok for flertallet av bedriftene. Det er verdt å merke seg at en del store konsern med høyt strømforbruk får såkalt C02 kompensasjon. Disse har gjerne også PPA-kontrakter, som er en bilateral langtidsavtale som ingås direkte mellom bedrift og kraftprodusent for å siker en fast energipris. Kombinasjonen av C02 kompensasjon og PPA kontrakter for vindkraft gjør at en del store konsumenter i praksis skyver kostnader over på mindre bedrifter og husholdninger. Det er verdt å merke seg at disse konsumentene er avhengig av stabil kraft. Gjett hvem da som kan få problemene med ustabil vindkraft og jojo-priser i spot markedet.
Og hva kan gjøres ut over dette?
I følge Statsminister Støre: Ingenting.
I følge meg, 600.000 i Facebook gruppen «Vi som krever billigere strøm», Alternativ Energikommisjon og mange næringslivstopper (referert f.eks. til Spetalen) og andre:
Vi bør frikople norsk innenlands strømsalg fra Nordpool børsen. Da vil eksport og import av strøm fortsatt gå via denne børsen, men ikke det som er rent innenlands strømsalg. Det er jo et kunstig marked, der påslaget i prisen ikke har noe med produksjon- og distribusjonskostnader å gjøre.
Og hvordan skal dette gjøres?
Alternativ energikommisjon har foreslått en løsning, men det finnes også andre gode løsninger som bør utredes. Når dette IKKE blir utredet, så er det en unnlatelsessynd fra regjeringen. Jeg går dessverre ut fra at regjeringens energikommisjon ikke ser noe særlig på rammebetingelsene for kraftmarkedet, som faktisk er selve hovedproblemet for prisfastsettelsen.
Regjeringen kan starte med å reforhandle kraftavtalene mot utlandet. Hvis det ikke nytter innenfor eksisterende EØS/ACER regelverk bør vi avslutte ACER samarbeidet. Deretter må vi se på EØS avtalen. Jeg går ikke med på det at vi i krisetider må være solidarisk med EU og dermed ikke kan reforhandle kraftavtaler. Selv EU ved Leyen har innsett at markedet for elektrisk kraft ikke fungerer optimalt. EU har også satt maksimal pris på gass ganske nylig, som også påvirker oss som gass eksportør. Da kan vi sette maksimal pris på strøm. Det finnes også andre regulerende tiltak som kan være enda bedre enn maksimal pris.
Det er et demokratisk problem at et organ (RME) som ikke er styrt av norske myndigheter er satt til å regulere kraftmarkedet i Norge. Det er også et demokratisk problem at Norge ukritisk godtar alle lover og forskrifter som EU kommer med via EØS. Nåværende markedsregulering kan være i strid med Grunnloven og andre lover som Energiloven (formålsparagrafen),Vannfallsrettighetsloven (formålsparagrafen) og pristiltaksloven (Urimelige priser og forretningsvilkår).
Norges befolkning har stemt Nei til EU medlemskap to ganger. Slik som EØS avtalen nå utvikler seg til ugunst for store deler av den norske befolkning og næringsliv, så stiller jeg spørsmålet om hvorfor ikke det blir folkeavstemning også om EØS avtalen. Alle EUs lover og forskrifter blir jo innført i henhold til EØS, uten grundig demokratisk vurdering.
Regjeringen vil innføre diverse avgifter som økt grunnrenteskatt, både for kraftbransjen og andre næringer.
I tillegg kommer skatteøkninger som er direkte ugunstig for næringslivet (skatt på arbeidende kapital ...).
I nåværende situasjon, når vi sårt trenger nyinvesteringer knyttet til å løse problemene som klimakrisen og strømpriskrisen har skapt, så er dette feil vei å gå. Jeg vil ikke si at alt regjeringen gjør er direkte feil, men det totale avgifts- og skattetrykket blir for høyt. Innretning og nivå av hver enkelt skatteøkning bør vurderes grundigere før de eventuelt innføres eller forkastes.
Jeg vil påstå at regjeringens politikk slik den fremstår nå er direkte næringsfiendtlig.
Konsekvensen av regjeringens politikk blir dessverre:
Oppfatningen om at arbeidsmarkedet er overopphetet og at vi derfor trenger ytterligere renteøkninger blir mer og mer feil. I bransjen jeg jobber i IT-konsulentbransjen, ser vi tydelig at det er færre tilgjengelige oppdrag og flere går ledige. I byggebransjen er det enda mye verre. Der har omtrent alt stoppet opp.
Folk opplever det slik:
Meningsmålinger gir nå Ap ca 15% oppslutning og Sp nesten på sperregrensen. Hvis dere ser på lista over konsekvensene av regjeringens politikk, så er det helt åpenbart hvorfor. Det som er skrevet lenger oppe i dette notatet oppsummerer hvorfor oppslutningen om dagens regjering er så dårlig. Det er rett og slett feil energi- og nærings-politikk.
Hvorfor Sp som i hovedsak er mot EØS og nå ser problemene for distriktene, vil være med på dette i lengden, skjønner ikke jeg. Jeg stemte Sp ved valget. Aldri mer og ikke Ap. Aldri.
Min påstand er at regjeringen blir ikke mer populær med mindre det blir gjort seriøse forsøk på å løse strømpriskrisen. Folk flest er ikke dumme og glemmer heller ikke så lett. De skjønner disse sammenhengene. Det gjør åpenbart ikke regjeringen.
Derfor bør regjeringen forstå dette, og endre energipolitikken sin. Ja det er ingen rask løsning, som Støre sier, men det må absolutt gjøres et forsøk på reforhandling av kraftavtaler og innføre et topris-system. Nå er det jaggu vanlige folks tur...
med hilsen fra Hans Reier Sigmond, Sivilingeniør.
28.12.2022 Moelv. Tlf 91668863.