Klima og miljø

I Norge er 2025 statsbudjettet på 35 mrd kroner for flytende havvind og 32,6 mrd kroner på jernbaneinfrastruktur. Flytende havvind vil produsere ca. 10 TWh/år. Jernbane frakter millioner av passasjerer og sparer energi sammenlignet med bil og fly, med en årlig CO2-besparelse på 140 000 tonn.

Jernbaneutbygging vil ha tidligst effekt 2027–2030, mens havvind tidligst gir effekt 2030–2035. Et økt jernbanebudsjett forbedrer kapasitet, punktlighet og energisparing, mens satsing på havvind gir primært økt energitilgang.

Doble jernbanebudsjettet i stedet for havvind satningen!?

CO₂-reduksjon fra 1990 til 2024 var på 12,4 % i Norge. Det var et stortingsvedtak om 55 % reduksjon til 2035. Dette målet er nå skjerpet til 75 %. Ekstrapolerer vi i henhold til tallene fra SSB, får vi 16,4 %. Og de tar ikke engang med skogen i regnskapet, men inkluderer CO₂-kvoter.

Dette er galskap og ønsketenkning, skapt av inkompetente politikere.

Norge har høy CO₂-modenhet – omtrent 50–60 % av energiforbruket er uten utslipp. Likevel forventes like store kutt som i land som fortsatt er avhengige av olje, kull og gass. Heldigvis kan vi kjøpe CO₂ kvoter – og det er ikke nødvendigvis feil i globalt system. Men hvis alle gjør det uten reelle kutt, ender vi i Catch-22.

Bærekraftsrapportering betyr at selskaper rapporterer om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG), med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. I EU og Norge er dette regulert av CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), som gjelder for store selskaper, med rapportering etter ESRS-standardene.

Mange organisasjoner fokuserer på to–tre mål – ofte klima og CO₂-utslipp. Hvordan havnet vi her? Eller har bærekraftsrapportering blitt en floskelmaskin?

Bærekraft handler om å dekke dagens menneskelige behov uten å undergrave naturens tålegrenser eller mulighetene for framtidige generasjoner. FN’s 17 bærekraftsmål kan deles inn i fem hovedkategorier:

• Mennesker (fattigdom, helse, utdanning),
• Miljø (natur, klima, ressurser),
• Velstand (energi, arbeidsliv, økonomi),
• Fred og rettferdighet
• Internasjonalt samarbeid.

Denne typen gruppering gjør det lettere å se helheten – og konfliktene – mellom målene.

Grønn er en farge som finnes mye i naturen og symboliserer liv. Det grønne skiftet handler om å redusere CO₂-utslipp, men industriprosessene bak er ofte langt fra rene. De krever store mengder betong, metall, grus og energi – og skaper avfall. Natur blir skadet, og kanskje burde det heller kalles det grå skiftet.

Hilsen energikommisjonen 2023:

• Mer energieffektivisering.
• Mer fornybar kraft (40 TWh innen 2030).
• Mer naturødeleggende vind og solkraft.
• Mer ressursbruk.
• Mer nettutbygging.
• Mer subsidiering.
• Mer pengebruk
• Mer inflasjon
• Mer fattigdom og ulikhet

Denne tilnærmingen lukter desperasjon. Bare sett igang raskt uten prioritering, planlegging eller prototyping. Alle som har jobbet med IT prosjekter vet at liknende tankegang kjører alt i dass. Det er nettopp dette som har skapt natur- og klimakrisa i utgangspunktet.