Elkraft

Bølgekraft har stort potensial og kan gi bedre stabilitet enn vindkraft, særlig fordi bølger ofte varer lenger etter at vinden har løya. Det kan også kombineres med havvind. Begrenset kommersialisering skyldes mer finansiering og stordriftsproblemer enn teknologi. Tidevannskraft er stabil, men geografisk begrenset (MeyGen, Skottland). Konsekvenser for fisk er usikre.

Vannkraft er en fornybar og vanligvis stabil regulerbar energiressurs, men avhengig av nedbør. Vannreservoarer, med eller uten pumpekraft, fungerer som verdens største batteri. En vannturbin gir som regel langt mer energi enn en vindturbin. I over hundre år har Norge fått mesteparten av sin elkraft fra billig vannkraft, men det er ikke mange flere vassdrag som bør bygges ut. De største naturinngrepene er neddemming og endringer i elveløp og vannstand. Vannkraftanlegg har lang levetid, ofte over 50 år, og svært lave CO₂-utslipp.

Kullkraft er en fossil energikilde hentet fra gruver under bakken. Kull er blant de mest forurensende energikildene på grunn av høye CO2-utslipp og partikkelutslipp. Flere deler av verden er fortsatt avhengige av kull til oppvarming og elektrisitet. I Norge finnes det kullgruver på Svalbard som nå fases ut. Ironisk nok kan kull fortsatt forsvares der på grunn av øyas isolerte beliggenhet og transportutfordringer.

Gass er en fossil energikilde, som slipper ut CO2, men mindre enn kull og olje. Samtidig er den fleksibel. Gasskraftverk leverer stabil elkraft uansett vær og kan plasseres der strømmen trengs. Den trenger ikke store naturinngrep som vindturbiner gjerne gir. Direkte bruk av gass er mer effektivt enn omveien om strøm.

Dieselkraft er en fossil energikilde som slipper ut mer CO2 enn gass. Den brukes sjelden til ordinær strømproduksjon i Norge, men er ofte en midlertidig løsning der strøm er vanskelig tilgjengelig eller midlertidig dyrt. Diesel brukes også i større grad i andre land med dårligere infrastruktur.

Termisk energi er varme som er lagret i grunnen, og som kan brukes til oppvarming og i noen tilfeller til produksjon av elektrisitet. I Norge brukes termisk energi hovedsakelig til oppvarming gjennom varmepumper og vannbårne systemer. I land som Island, hvor det er høy vulkansk aktivitet, brukes geotermisk energi i større grad til å produsere strøm. Med teknologiske fremskritt har geotermisk energi et stort potensial som en ren, fornybar energikilde, selv om anlegg av og til kan påvirke grunnforhold og nærliggende bygninger.

Vindkraft er en fornybar, men ustabil energikilde som ikke kan styres etter behov. Den bygges ofte i naturområder med mye vind. Overproduksjon gir lav pris eller nedstenging, mens vindstille gir null produksjon. Derfor trengs alltid stabil balansekraft. Landvind er billig, men integrasjonskostnader er høye. Havvind er uansett dyrt. De største naturinngrepene er tilførselsveier og kraftlinjer, i tillegg til støy og ressursbruk ved utbygging. CO₂-utslipp kan være betydelige ved inngrep i karbonrike områder som myr.

Kjernekraft gir stabil strøm uavhengig av vær, basert på spalting av uran eller thorium. Vanlige reaktorer er store trykkvannsreaktorer, mens nye SMR-løsninger er mindre og mer fleksible. Fordeler er høy energitetthet, trenger relativt lite areal, lave CO₂-utslipp og forutsigbar produksjon. Ulemper er høye kostnader, lang byggetid, risiko for ulykker og utfordringer med radioaktivt avfall. Ny teknologi kan gi sikrere og mer bærekraftige løsninger, men er ennå lite utbredt.

Solkraft er en fornybar, men ustabil energikilde som ikke kan styres etter behov. Solceller produserer mest energi om sommeren, når etterspørselen ofte er lav. I liten skala er solenergi fornuftig – som i Casio-klokken min, på hytta eller på taket av bygninger. I stor skala er det mer problematisk, særlig når det går ut over natur, og det krever store nettinvesteringer. Solparkers plassering kan ha betydelig innvirkning på natur og arealbruk. Produksjonen av solceller krever energi og naturressurser, noe som svekker klimaeffekten.

Elektrisk kraft er energien som driver alt fra små apparater til store industrimaskiner. Den måles i watt (W) — for eksempel bruker en vanlig varmeovn mellom 1000 og 2000 watt.

Ved måling av store mengder energi over tid brukes terawattimer (TWh). Én TWh tilsvarer én milliard kilowattimer. I et normalår som 2022 brukte Norge omtrent 150 TWh strøm, mens produksjonen var noe høyere, rundt 165 TWh. Overskuddet eksporteres til utlandet.